Jonatan

Dette er Jonatan.

Bryllupsfotograf

Jeg var fotograf for et brudepar i sommer, og tenkte jeg kunne legge ut bildene her.

De lykkelige gifte er Torhild Jørgensen og Kristian Mjelva Cook.

Erlend Berge har stått for redigering av bildene.

Hjemme!

Redaktøren er hjemme.
Redaktøren hadde en laaang tur.
Redaktøren synes det er flott å være tilbake til kona.
Redaktøren takker alle som har gjort turen til Japan helt topp.
Redaktøren tar seg en lengre pause fra bloggskriving og hviler på laurbærene.
Redaktøren kan ikke skrive en så lang avslutning at den blir lengre enn de andre setningene. Jo det kunne han visst.

Teens Club

Siste dagen i Japan. En fin miks av følelser har vi nok spandert på oss i dag. Vi gleder oss masse til å komme hjem, men Japan er et land som også er lett å savne. Her tar jeg bort en masse tårevåte ord. Vi er jo ikke jenter heller.

Men jobbe på kjøkkenet kan vi! I dag har vi nemlig hatt Teens Club og laget pannekaker. Petter og Jostein har vært de eminente kokker. Mulig de burde hatt et par minuspoeng for svidde produkter, men vår anmelder var i det gavmilde hjørne og gir terningkast seks på hele fjøla.


Slik har de fleste her ikke sett Petter før!


Jeg vet ikke med Jostein, men vi har en mistanke om at dette ikke er fast rutine for han sin del.


Og resultatet ble en suksess. Ungdommene på Teens Club var knallfornøyd med pannekakene, selv om fargepigmentene vekket litt latter.


Hele gjengen rundt matbordet.

Ellers så vi en Jesus-film med vitnesbyrd av nittitallets fotballhelter som intro. Egentlig en ganske okey film, selv om vi ikke skjønte så altfor mye av de japanske stemmene som var lagt på.


Sjonglering ble det også tid til. Vi kan vel trygt si at det var ganske heldig at gjesteleiligheten her på bibelskolen fremdeles kan vise fram alle sine attributter i glass etter denne kvelden.


Og Pondus slo gjennom med et smell i Japan!

Resten av dagen har vært preget av litt oppbruddstemning. Rydding, vasking og den siste shoppingen. Og vi har fått den siste gode historien om japansk serviceinnstilling:
Anders hadde nemlig glemt laderen til kameraet på hotellet i Miyazaki hvor vi bodde for ei uke siden. Det oppdaget han onsdag kveld, og fikk Bård Hauge til å ringe hotellet. Joda, de hadde funnet lader, og den skulle de sende med budbil til leiligheten her i Kobe.
I ettermiddag hørte vi plutselig noen japanske gloser på leiligheten mens vi pakket. Undertegnede trodde det var Loff, mens Petter syntes vi hadde fått god sleng på japansken. Men det viste seg jo å være budmannen som kom med pakke. Mot 850 yen fikk jeg pakken som så ut til å være litt vel stor kun for en lader. Da vi pakket opp fikk vi oss en god latter: Sammen med laderen lå håndkleet som Anders hadde "glemt" på hotellet fordi han ikke trengte det mer. Nyvasket og brettet fint. Det hadde de oppbevart i ei uke - vi kunne jo ikke reise uten håndkleet vårt!

Dagens spørsmål:
Når kommer de tre til Norge?

A. I morgen klokken 17:20 norsk tid - slik vi nå har sagt et X antall ganger til de sammme folkene.
B. For tre dager siden da vi egentlig burde vært hjemme..
C. Når Brann vinner seriegull

Husk bildetekstkonkurransen i innlegget fra to dager tilbake.

-anders-

Til fjells!

Vi våknet til godvær i dag, og da må gutta ut! Denne gang var det Mount Maya som skulle få svi for tre utlendinger på tur. Denne gang forsterket med en "nesten-utlending" i ett-åringe Jostein Helland. Hvis han skulle lese her: Forresten en knakande kjekk kar (men ikke singel for alle dere hylende fjortiser!). Det ble en tøff og ganske varm (selvfølgelig ikke i Mali-målestokk) tur opp til den 690 meter høye Gudefjellet som sammen med vennene danner et flott bakteppe for Kobe (som betyr Gudenes dør).


På vei opp de bratte stier (og ganske smale også for å slå en herlig teologivits)


Og endelig på topp! Vi var de eneste som gikk i bar overkropp, men er vi utlendinger så er vi utlendinger.


Utsikten kunne vært upåklagelig, men nærmest som vanlig ødela disen ganske mye.

Ned måtte vi selvfølgelig teste ut taubanen og kabelbanen som går fra toppen. Det var egentlig ganske festlig, og ganske høyt ned..

Her hang vi og dinglet


Prøv deg på dette regnestykket. 29 personer som skal veie maks 1400 kilo. De er jammen ikke overvektige disse japanerne.


Og etter turen så ble vi møtt med et hyggelig skilt. Om enn kanskje litt mye japansk og litt lite engelsk :)


På vei tilbake til vårt hus, fikk vi med oss et aldri så lite opptog. Ifølge Kari Opperud var det shintoistisk.


Dekorert med dans og taktfaste trommer ble denne vogna dratt gjennom byens gater. Fulgt av et opptog med hvitkledde skoleelever.


Vi var ikke de eneste som ville ha en kikk.


Ellers var det en herlig avslappende dag, hvor blant annet undertegnede begynte på en meget bra bok (i hvert så langt). Litt ironisk kanskje at den heter "Afrika - en vakker dag", men det var det kåna ville at jeg skulle lese så. Ellers var vi og bowlet igjen i kveld - festlige greier igrunn.

Husk å skriv forslag til gårsdagens bildetekstkonkurranse! (Takk til Dagfinn Solheim som for aller første gang i løpet av vår lange tur og rekken med blogginnlegg har lagt inn en kommentar. Det satte vi pris på!).

Dagens spørsmål:
Hva i all verden gjør Nissen i et luftskip over Kobe en vanlig dag tidlig i mai?
(Trykk på bilde for å få det større)


A. Nissen har utarbeidet nye og bedre metoder for å spionere på stakkars slemme japanske barn
B. Nissen er faktisk hverken norsk, finsk eller fra Nordpolen. Han bor bortenfor fjellene her i Kobe
C. Nissan har gjort en aldri så liten skrivefeil
D. Nissen er på jakt etter nye reinsdyr, men GPSen hans fikk en kortslutning. Too bad.

Mulig dette er dårlig humor, men trøsten er jo:

Japan er Japan

-a-

Tenri, Nara og billedtekstkonkurranse!

Turistturneen fortsetter og de tre onklene reise-vekk søker stadig nye eventyr. Denne gang har vi vært med misjonær Liv Bakke til Tenri og Nara. Tenri er en ganske spesiell så spesiell japansk by. Ikke bare fordi den egentlig nærmest er en landsby i japansk målestokk med sine nesten 70.000 innbyggere, men også fordi sekten Tenrikyo har sitt hovedkvarter her. Og de preger virkelig bybildet.


Det administrative hovedkvarteret sett gjennom porten ved inngangen av det religiøse hovedkvarteret. Bildet viser bare en del av et enormt bygg som også rommet grunnskole og universitet. Sekten har også ungdomsskole, sykehus og har bygget opp et imponerende antall store bygg rundt om i byen.


Gutta sammen med guiden vår. Han hadde japansk mor, og amerikansk far fra Hawaii. Han var utdannet tolk, og jobbet for sekten med en heller lav lønn. Han er en av cirka to millioner tilhengere av sekten hvor de fleste holder til i Japan, men også i flere andre land.

Rett innenfor portene var det aller helligste i templet; der tror de at verdens skapelse har begynt på et sted hvor en påle er satt mitt i et enormt tatami-rom med plass til tusener av tilbedere. Sekten kan virke som en sammenblanding av flere forskjellige religioner til tross for at guiden vår ikke mente troen deres ikke hadde behov for å spores tilbake i andre religioner.

Videre reiste vi til den større byen Nara i samme fylke. Men den er heller ikke spesielt folkerik med sine cirka 370.000 innbyggere, og er nok mest kjent for den gigantiske Buddha-statuen som står inne i et minst like imponerende stort tempel.

Det første som møtte oss var imidlertid de store fanskarer.


Noen barneskoleelever syntes det var morsomt å praktisere litt engelsk og snakke med noen utlendinger.


Og da måtte jo heltene skrive autografer!


Fanskarene gikk heller ikke bare på to bein. Dessverre var det maten de var mest interessert i, og tok da gjerne til takke med innfødte.

Det enorme tempelet, Todai-ji, skal være verdens størstekonstruksjon. Og det til tross for at originalbygningen som ble åpnet i 752 var enda større. Dagens bygning har et grunnareal på i overkant av 2800 kvadratmeter og ruver mer enn 48 meter over bakken.


Faktisk var det visstnok 1255 år siden på dagen i dag at originalbygningen ble åpnet. Derfor var det ekstra mye folk tilstede der, men det er godt med plass både utenfor og inne i tempelet..


Både store og små var tilstede for å markere begivenheten.


Det ble holdt flere seremonier foran den gigantiske Buddha-statuen. Statuen er 15 meter høy og har ører som er to og en halv meter høye. "Det er slik at jeg kan høre deg bedre". Vi tror det ikke hjelper så mye..


En rekke munker i fargerike klær var samlet til forskjellige ritualer. Tett med turister var tilskuere.


Noen var litt sene, men det hadde kanskje sammenheng med litt for mange røykpauser?

Vel tilbake i Kobe havnet vi igjen på shoppingvogna.. Og i forbindelse med forespørsler om hva vi har brukt penger på, så kan vi nevne:
- Objektiv og blits til kamera
- Kimono (med sumomotiv til Loff)
- Engelsk manga
- Samuraisverd og diverse andre souvenirer
- Baseballutstyr samt drakter
- Øretelefoner
- Gaver til koner
- Kabler og annet tilbehør

Og mer står på handlelistene.. Blant annet kan Petter bli den stolte eier av et nytt kamera hvis han får den riktige prisen, og Loff av en LP-spiller hvis han får fingeren ut. Andre ting som vi dessverre ser ut til å få vansker med å få med oss er: El-piano og Kotatsu-bord.

Dagens spørsmål er i dag erstattet med en billedtekstkonkurranse. Lag den beste billedteksten til dette bildet og vinn en tradisjonell japansk overraskelse (husk å skrive navn på innlegget..):


Lykke til alle sammen og husk:

Japan er Japan

-sense-

Kyoto

Igjen er vi turister for fullt her i Japan, og i dag har vi vært med ekteparet Hauge til den gamle keiserstaden Kyoto. En fantastisk by med utrolig mye historie og tradisjonell japansk arkitektur. Med sine cirka 2000 buddhist- og shintotempler står byen visstnok for godt over halvparten av Japans totale kulturarv. Vi dro i plaskende regn på tempel-sightseeing i den østre delen av byen med over 1,4 millioner innbyggere.


Ved porten til område til buddhisttemplet Kiyomizu-dera som egentlig er et område med flere forskjellige templer. Blant annet et shintotempel. Den røde porten er også vanligvis brukt ved inngangen til shintotempler, så her er det en kulturell og religiøs sammenblanding.


Før man går opp til templet skal man rense seg med vann.


I bakgrunnen kan man se den berømte terrassen til tempelet. Den er bygget opp 13 meter i dalen, og konstruert av trestokker uten bruk av bolter.


En litt spesiell buddha-statue, og mange av dem som besøker stedet er en kombinasjon av turister og tilbedere.


Mange tenner røkelse foran helligdommen.


Og prøver å skaffe seg litt lykke på kjøpet.


Mellom to stener skulle dem som ønsket hell i kjærlighet prøve å gå med lukket øyne. Hvis man greide å finne veien skulle det gå bra i kjærlighetslivet.. Denne skolejenta ser ut til å være mer opptatt av fotografen enn steinen hun skulle treffe.


Men med litt hjelp traff hun riktig stein. Det betyr at hun trenger litt hjelp til å finne sin store kjærlighet.


Vannet fra denne kilden skulle gi velsignelse over den som drakk av det. Her er det en mor og datter som tar sin del.


En STOR Buddha.


En løve vokter renselsesvannet foran et stort shintotempel


Det ganske beskjedne tempelet Ginkaku-ji var tenkt å dekkes med sølv, men så langt kom man aldri. Dermed er det nok den fantastiske hagen rundt tempelet som er mest berømt og gjør dette til en stor turistattraksjon.


Templet til høyre, mens grusen foran er kostet i sirlige mønstre. Ganske mye arbeid vil vi tro.


Fra toppen av hagen var utsikten flott over Kyoto by.

Det ble en flott sightseeing gjennom japansk kultur og religion. En stor takk til herr og fru Hauge for fin guiding (til tross for en liten smell på jakt etter bussholdeplass).

KVelden ble igjen brukt i shoppinggatene og to av oss svidde av en betydelig mengde japanske yen. Mens (Vingle-) Petter derimot venter litt til før han bestemmer seg. Men mulig det lønner seg. Ikke vet vi.

Til sist vil vi til ære for Ingar Hauge publisere ett par små japansk-engelsk bilder. Ikke alle skilt her er nemlig tatt ut fra noen engelske lærebøker.


Litt suspekt orddeling og tegnsetting..


Hva i all verden betyr egentlig dette?

Dagens spørsmål:
(Til eksperter på J-ligaen i fotball)
Hvem er disse to spillerne fra Vissel Kobe som Anders snek til seg et bilde sammen med?



Nå gleder vi oss til å komme hjem, men vi gruer oss til å begynne på alt arbeid som venter på oss. Sånn er livet men:

Japan er Japan

-anders-